Norsk deltakelse under invasjonen i Normandie
Norsk deltakelse under invasjonen i Normandie besto av 47 handelsskip, og syv orlogsfartøy fra Den norske marine og 13 andre lenger oppe i kanalen. To norske jagerflyskvadroner deltok også i invasjonen i Normandie, sammen med enkelte andre «norske» fly (norske flyvere i britiske avdelinger). I tillegg deltok 15 norske hæroffiserer (flere i panservogn-avdelinger) i de britiske styrkene. Totalt deltok nærmere 3000 norske soldater og offiserer til sjøs, i luften eller på land ved invasjonsdagen i Normandie, 6. juni 1944.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Før invasjonen spilte den norske meteorologen Sverre Petterssen en viktig rolle, som deltaker i det ene av to grupper meteorologer som ga den vest-allierte ledelsen råd om været.
Samlet antall norske soldater som deltok den 6. juni 1944 var nær 3 tusen.[1]
Det norske sjøforsvarets innsats
[rediger | rediger kilde]Jagerne «Svenner», «Stord» og «Glaisdale» deltok i det innledende bombardementet av landgangsområdene; det vil si «Svenner» kom aldri så langt. Korvettene «Acanthus», «Eglantine», «Rose» samt det tidligere oppsynsskipet «Nordkapp» deltok som eskortefartøy for invasjonsflåten. De tre motorlaunchene 128, 213 og 573 drev minelegging, røyklegging, eskortering og redningsarbeid ved Dover. I tillegg var det ti norske MTBer med på å lukke kanalen fra nord. Mellom 900 og 1 000 sjømenn i den norske marinen deltok.
Jageren «Svenner» ble truffet av en tysk torpedo og gikk ned før den kom i bombarderingsposisjon. 32 nordmenn og to briter omkom. Dette angrepet ble foretatt av tre tyske torpedojagere (destroyere), som avfyrte sine 17 torpedoer et stykke unna ytterkant av den østligste allierte flåtestyrken, der den lå utenfor Ouistreham. Den eneste torpedoen som traff, traff «Svenner» som lå stille rett vest for slagskipene og krysserne og ventet på å få komme inn mot stranden og starte sitt bombardement, og hadde ingen mulighet til å slippe unna.
Den norske handelsflåtens innsats
[rediger | rediger kilde]Det er likevel helt klart at det var de nesten 50 norske handelsfartøyene – alle var mindre dampskip – som var det viktigste norske bidraget til invasjonen. Det er det bidraget som har ført til at det norske flagget vaier i Normandie, som ett av ni flagg.[2]
Syv av de norske handelsskipene som deltok på D-dagen var: «Erica», «Heien», «Jernland», «Lysand», «Mari», «Royal» og «Reiås». Til sammen hadde de 47 handelsskipene omkring 1 000 norske sjøfolk ombord.
Innsats fra norske flygere
[rediger | rediger kilde]De to norske jagerskvadronene 331- og 332 skvadron var med på å patruljere luftrommet over landgangsstedene og gi dekning mot luftangrep fra tidlig morgen D-dag. Fra august måned ble de overført til feltflyplasser på kontinentet.
Alle norske sjø-, luft- og landstridskrefter var underlagt britisk kommando, og således involvert på de britiske sektorene (Gold, Sword og Juno) under invasjonen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Guri Hjeltnes (5. juni 2024). «Dagen som endret Europa». Aftenposten. Besøkt 14. juli 2024. «Nærmere 3000 nordmenn deltok under Operasjon Overlord.»
- ^ «Bayeux, the gateway to the D-Day beaches - Memorial Museum of the Battle of Normandy». Bayeux Museum (på engelsk). Besøkt 31. mars 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
- «Operation Overlord: Invasion of Normandy», fra Naval History and Heritage Command
- «The Normandy Landings: June 6, 1944», fra YouTube, lengde 1:05:26
- «German Defenses of Normandy», av Robert Citino, fra YouTube, lengde 1:10:35